Jeg har da blitt tagget av Cathrine, og da jeg leste posten hennes kjente jeg først et stikk av panikk. Å nei, jeg som har så dårlig råd og så dårlig tid og så dårlig fantasi o.s.v. Alle de sedvanlige -og mindre gode- unnskyldningene strømmet i gjennom hjernen min, og jeg kjente at dette ble vanskelig. Så fikk jeg roet meg ned, leste deretter posten en gang til, og det det handler om er følgende:
Å gjøre noe for andre ut i fra de forutsetninger man har, enten det er å donere bort penger, tilby seg å sitte barnevakt for noen som trenger en kveld alene, sende et koselig kort til noen som kanskje trenger en liten oppmerksomhet, melde seg hos frivillighetssentralen, legge igjen en skjønn liten bok med en koselig hilsen til den som finner den et eller annet sted. Mulighetene er enorme, og jeg tar utfordringen.
Det aller første jeg tenkte på var Dyrebeskyttelsen, for som de fleste som kjenner meg vet så elsker jeg katter, og det er dessverre altfor mange av dem som ikke blir godt nok tatt vare på her i denne verden. Jeg har forresten en stående avtale med dyrlegen min om at den dagen jeg vinner storgevinsten i Lotto skal vi sette i gang et kastrerings- og øremerkingsprosjekt. Jeg betaler og hun gjør jobben, for uten at jeg skjønner det sitter det en hel haug med mennesker der ute som lar være å gjøre det fordi de syns det er for dyrt. Da burde de søren meg ikke ha skaffet seg katt i første omgang, men den diskusjonen skal jeg ikke gå inn på her.
Anyways, Dyrebeskyttelsen har fått penger, jeg har vært og tatt en kose-tørn på kattehuset her i byen, og jeg har hatt katt fra dem i fosterhjem mens hun ventet på nytt hjem (som selvfølgelig ble her hos oss, for det er jo klinumulig å gi i fra seg en skjønn katt man har hatt i hus i noen måneder), så der føler jeg at jobben på en måte er gjort. Derfor har jeg bestemt at denne taggen skal være et spark i min egen bak, og jeg skal gå avgårde å gjøre noe jeg har tenkt på å gjøre i årevis faktisk. Jeg skal få meg et fadderbarn. Tror at det kan være greit for sønnen min å være med på også, og det er vel jeg som må lære han om de rette verdiene uansett 😉
Samtidig føler jeg at jeg slipper litt lett unna ved å få et fadderbarn, så jeg er ikke 100% sikker på om det er det rette eller om det er nok. Jeg skal forøvrig også ringe min bror som jeg har svært liten kontakt med. Jeg har en følelese av at han kan trenge familien for øyeblikket, og fordi forholdene kanskje ikke ligger helt til rette for at han kan si noe om det selv, så tror jeg at jeg skal ringe og prøve å få noe ut av han. Jeg starter med dette her jeg, for det store målet må jo være at man ikke bare gjør en slik god gjerning, men at man gjør de hele tiden. Spre positive ringer gjennom hele livet.
Nærmere rapport om mine gode gjerninger følger, og i mellomtiden tagger jeg Eva og Monica og håper de tar opp tråden.
Read Full Post »