Stresset scientolog

På en av mine utallige vandringer gatelangs i London, traff jeg på en hyggelig ung herremann som var svært ivirg etter å snakke med meg. Sosial som jeg er pratet jeg gjerne, og til min store glede oppdaget jeg at det faktisk var en scientolog jeg hadde fått på nakken. Og jeg misliker virkelig scientologer på det sterkeste.
Gleden kom derfor av at jeg endelig skulle få sjansen til å ta den etter vært så omtalte stresstesten. Sånne ting liker jeg nemlig, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg var ganske så opprømt innvendig da jeg ble forklart hvordan den skulle gjennomføres. Jeg skulle da holde en ting i hver hånd som var koblet til en maskin, også skulle han spørre meg/snakke til meg om ulike ting, og jeg skulle bare tenke på svarene. Da ville maskinen vise når jeg tenkte på ting som stressa meg, og det var han overbevist om at det var en hel del ting som gjorde. Og jammen fikk han rett.
Du kan tro jeg var stressa!

Han startet med å spørre meg om Lillegutt, og pilen føk rett til vers. Så dro han hele rekken av eksmenn og nye menn og sjefer og kollegaer og venner og bekjente og familie og det var ikke måte på. Og ALLE stressa meg.
Det han ikke visste var at jeg hadde switchet over på flyplassmodus for lenge siden. Gått inn i meg selv og min egen verden, hvor jeg nynnet og koste meg, mens jeg tenkte på hvor koselig Lillegutt og jeg hadde det morningen før jeg reiste. Sen morgen i sengen min, skravling og kos. Blir ikke stresset av det vet du.
Og her er et bittelite utdrag av konversasjonen som fant sted:

Lenemor: Jeg føler meg ikke særlig stresset egentlig

Scientologmann: Joda, det ser jeg at du er. Hva er det som stresser deg på jobben?

Lenemor: Det er i grunnen ingenting som stresser meg på jobben

Han visste jo ikke at jeg har sagt opp og har kommet til et punkt hvor jeg ikke bryr meg så veldig lenger.

Scientologmann: Men jeg ser at det er noe

Lenemor: Det må eventuelt være at jeg skal bytte jobb da

Han var så ivrig stakkars, så jeg ville gjerne gi han noe. Og da lyste han opp før han fortsatte.

Scientologmann: Det er det sikkert ja, hvorfor slutter du?

Lenemor: Fordi jeg har fått meg en annen jobb som er bedre betalt? Burde ikke det strengt tatt føre til mindre stress?

Her synker scientologmannen sammen igjen før han triumferende konstanterer at stresspilen fyker til værs igjen.

Scientologmann: Hah!! Nå ser jeg at du tenker på noe som stresser deg. Hva er det? Hva tenker du på?

Lenemor: Eeeeh.. akkurat nå satt jeg og tenkte på hvor koselig sønnen min og jeg hadde det forrige lørdag. Vi koste oss veldig. Det var faktisk en usedvanlig bra lørdag. Været var så fint også skjønner du, og vi…

Avbrytende scientologmann: Javel, men du har vel en mann som stresser deg da?

Lenemor: Nja.. xMannen kan jo til tider være litt kjip å samarbeide med, men vi har ingen konflikter vi.

Scientologmann: Ny mann da, ny mann..

Lenemor: Vel..blir vel ikke akkurat stressa av at de oppfører seg som idioter. Det faller liksom litt mer på deres kappe.

Scientologmann: Det er noe som stresser deg! Det MÅ våre noe som stresser deg!!

Lenemor: Nehei, for jeg er tibetaner.

Scientologmann: What??

Lenemor: Du vet, sånn tibetaner. Tankekraft og sånn.

Scientologmann: Men det er jo akkurat det jeg også er

Lenemor (muligens i en litt belærende tone): Nei.. JEG er tibetaner. DU er scientolog. IKKE helt det samme..

..sa jeg, også gikk jeg mens han ropte etter meg om noen bøker han ville jeg skulle lese.
Stakkars mannen. Han gjorde virkelig en innsats for å stresse meg, det skal han ha. Lite visste han at det er klinumulig når jeg har har bestemt meg for det motsatte. Får håpe det kom noen litt mer påvirkelige etter meg, så ikke dagen han ble helt ødelagt 🙂