Fenomenet på Euston station

Årets husmorferie var altså en kombinasjon og buisness and pleasure. Vi startet opp med tre dager hard core shopping, før vi tok turen nordover for å atter konstantere at livet er morsommere for dem som liker fotball. Turen til vårt eget Mekka tok oss med innom Euston station, en heller vanlig togstasjon for dem som ikke har vært der.

Vi var litt surrete da vi ankom. Hadde masse sommerfugler i magen, litt urolige, gledet oss veldig, så det tok en stund før vi oppdaget det jeg har valgt å kalle fenomenet på Euston station. For i den store avgangshallen sto det en hel haug med mennesker. Alle vendt samme vei, helt stille, helt urørlige, stirrende i akkurat samme retning.
Vi skjønte jo hva de stirret på, avgangstavlen var svær og umulig å misse 🙂 Det rare var at alle sto så vanvittig stille. Som om de var i slags halvkomatøs tilstand, uten kontakt med omverdenen. Venninnen og jeg manøvrerte oss i gjennom folkemengden, men selv ikke to vakre unge piker med blytunge kofferter på slep fikk den ellers så overhøflige engelskmann til å reagere 😉

Jeg lar meg lett fasinere av de de rette tingene, og dette var en av dem. Så da Venninnen skulle på et av utallige apotekbesøk ..du skulle bare visst hvor mye morsomme ting de har på engelske apotek.. så benyttet jeg sjansen. Jeg gled diskret og forsiktig inn i mengden og stilte meg opp ved siden av en kjekkas. Festet blikket på avgangstavlen og pustet ut.
Og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kjente en ro synke innover meg 🙂

Så de står der ikke fordi de er opptatt av når toget deres går. Det er rett og slett avstressing på høyt nivå, effektivisert og satt inn i et system som gjør at flest mulig kan benytte seg av det akkurat når det trenger det mest.
Genialt 😀