Diskriminering kaller jeg det

Det var forresten en annen ting som skjedde på Euston station også.
I det vi ankom i taxi og innså at det var et godt stykke å dra på 60 kilo blytyng baggasje, kom det en liten bil kjørende på fortauet. En sånn bil som de kjører inne på flyplassene, og til min store glede registrerte jeg at den fraktet en ankommende togpassasjer til taxiholdeplassen.
Venninnen og jeg så straks vårt snitt til å slippe unna svette rennende nedover ryggen rett før vi skal sitte på et heller fullt tog i to timer, og gjorde teng til sjåføren i det han passerte oss og stoppet.
Men tror du ikke han ristet på hodet tilbake til oss??
Det var ikke aktuelt at vi skulle få sitte på med den bilen, og det skyldtes ikke at vi hadde sneket i køen. Neida, det var rett og slett ikke passasjertransport han bedrev den mannen.
Og da slo det meg..
Vi var rett og slett for tynne!
Der kjørte han rundt med en dame som ..uten å overdrive.. er det største jeg noen sinne har sett i hele mitt liv, også skulle ikke vi få sitte på tilbake!?!!
Riktignok vil jeg anta at Venninnen, jeg og 60 kilo baggasje ikke kom i nærheten av samme vektklasse, men litt blir det faktisk.

Med alle historiene om de overvektige som føler seg diskriminert i friskt minne var jeg i ferd med å påberope meg rasisme over en lav sko, men jeg kom rett og slett ikke i kontakt med sjåføren. Den store damen ..jeg tror jeg leste et sted at de som er overvektige liker å bli kalt store.. sperret rett og slett for alle muligheter til å kommunisere med sjåføren, og tro ikke at vi hadde sjanse til å komme forbi. Vi snakker like bred fra alle vinkler, og det var ikke lite bred heller!!
Og dermed var Lenemor satt helt ut av spill.
Fandens så effektivt.
Grrrrr..