Panserpiken

I går benyttet jeg det fine været til å sykle rundt for å få gjort unna det jeg skulle. Jeg fikk overhalt sykkelen min, kjøpt støvler og matboks til Lillegutt som skal begynne i barnehagen i morgen, og ikke minst.. jeg fikk trim der jeg suste avgårde på min fantastiske Kona.

Da jeg var på vei hjemover holdt jeg et rimelig høyt tempo gjennom den siste gaten, og bilen som fulgte meg holdt seg bak på tross av at det er enveiskjørt og bred fin vei. Det som er med denne veien er at den krysses av fem andre veier, og da jeg nærmer meg den tredje finner bilen sjåføren i bilen bak meg at hun til slutt skal kjøre forbi likevel. Så da raser hun forbi, men i steden for å fortsette rett frem vrenger hun inn foran meg og nærmest bråstopper fordi hun plutselig skal svinge til høyre. Uten blinklys selvfølgelig..
Jeg bokstavlig talt står på bremsene, og klarer akkurat å få stoppet såpass opp at da jeg treffer siden på bilen som er i ferd med å svinge, vipper jeg elegant over styret og opp på panseret. Du kan tro kjærringa ble overrasket da hun plutselig hadde Lenemor liggende på panseret, stirrende på henne.
En sint Lenemor. En griseforbannet Lenemor som dæljet knyttneven i panseret, ga henne blikket, reiste seg opp, tok sykkelen og tråkket de siste metrene hjem.

Neste gang du vil ha folk på panseret får du heller vurdere å skaffe deg en sportsbil hvor det følger med en barmfager lettkledd blondine, for må jeg sope panseret ditt en gang til så skal jeg love deg at det ikke bare er knyttneven som tas i bruk ..