I dag har jeg hatt en nær-elgpåkjørsel-opplevelse, og det før klokken var 10.
Vi hadde i utgangspunktet en rolig morgen, så jeg lå for en gang skyld på fartsgrensen da jeg svingte ned i 30-sonen som fører ut av boligfeltet hvor vi bor.
Heldigvis, for tenk hvilke katastrofale følger det kunne ha fått hvis jeg hadde kjørt bittelitt fortere.
Så der kjørte jeg nedover,og ante ingen fred og fare, da et dyr plutselig smeller i frontruten og ned på bakken ved siden av bilen. Jeg bråbremser selvfølgelig fordi jeg skvetter, men også fordi jeg ville sjekke at vi alle var ok, inkludert dyret som lå livløs på bakken.
Lillegutt: «Mamma, dyret flyr»
Lenemor: «Eeeeh..nei, ikke nå lenger»
Lillegutt: «Jo mamma dyret flyr»
Lenemor: «Nei Lillegutt, dyret ikke flyr ikke lenger, det slo seg og ligger på bakken og hviler seg. Kanskje vi skal kjøre stiller videre så vi ikke forstyrrer han»
Sint Lillegutt: «Nei mamma, dyret ikke sove, dyret flyr!
Og der flyr jammen duen videre.. litt ør og svimmel kanskje, men tydeligvis uskadd.
Lillegutt og jeg kjører derfor videre, skadefrie og uten liv på samvittigheten..
Så heldig for elgen………..!
Og duen 😉
hehe…utrolig flaks for elgen ja 😀
Satt og leste bloggen din på mobilen under et seminar i dag. Det var gøyere å lese enn å høre etter.. 🙂
Dyret flyr! Det FLYR! Det må jo mammaen skjønne. He,he,sånne herlige små tar jo ikke feil. Liksom. 😀 Tipper Lillegutt er en riktig sjarmerende liten kar.
Men den dua må jo ha vært full som ei alke(!)? Hvordan klarer den å krasje med deg når du kjører i 30 (og det tipper jeg du ikke gjør ofte.. 😉 )? Fulle, fulle dua.. Og så på en tirsdag..
Jeg kjører ikke i 30 så ofte nei, og nå skjønner jeg hvorfor 😉
Glad for å bidra til å gjøre kjipe seminarer mer spennende Ulme 🙂
[…] forhold til duer er ytterst anstrengt. Helt siden jeg hadde et ufrivillig møte med en kebabelskende […]