Fotball -og for så vidt sport generelt- har ikke vært det samme siden Lillegutt ble født. Eller det har det vel, men det har iallefall ikke vært like viktig, og akkurat det har vært både merkelig og nærmest litt tungt å svelge for en såkalt sportsidiot som meg. Ikke en gang siste fotball-vm klarte å mobilisere den gleden og entusiasmen jeg forventet skulle komme, og det er skremmende.
Sannheten er at den eneste sportsbegivenhet som har gitt meg et hint av et eller annet det siste halvannet året er forrige års Tour de France, så det er godt det snart braker løs igjen.
Men i går skjønner du, da opplevde jeg noe merkelig.
Lillegutt var i seng, og jeg hadde benket meg ned for å se på finalen i champions leauge.
Kampen i seg selv lar jeg av naturlige grunner forbigå i stillhet, men på tross av alt bragte denne kampen likevel med seg noe positivt.
Iallefall til meg.
Når sant skal sies var det vel ikke kampen i seg selv, men hadde ikke kampen gått så hadde det uansett ikke skjedd.
Her er scenarioet:
Jeg ligger på sofaen, slik som jeg har hatt en tendens til å gjøre i det siste. Med tv´n på, i halvsøvne og med en katt på magen. Kampen har ikke begynt, og det er intervjuer med gud og hvermann som kanskje kan ha et interessant ord eller to å si i en sådan alvorlig stund.
Men plutselig ser jeg et lys på skjermen.
Det er som om tv-apparatet gløder, eller bader i solskinn om du vil.
Og akkurat det er jo lite sannsynlig kl. 20 om kvelden, i Bergen, så jeg reiser meg halvveis opp i sofaen og prøver å gni nok pollen ut av øynene til at jeg kan se hva som skjer.
I det ting blir klarere hører jeg et svakt hallelujakor i det fjerne, og det er da det går opp for meg.
Mannen på skjermen er ingen ringere enn Glenn Hysén.
Glenn Ingvar Hysén, Liverpools forsvarsklippe som gjorde at konene lot mennene se tippekampen i fred, og som ga ungguttene et håp om at det å få grått hår ikke nødvendigvis var ensbetydende med å bli gammel og uattraktiv.
Aaaaah.. Glenn Hysén. Det var mann det.
Og der sto han på tv-skjermen, som en åpenbaring av en gresk svensk gud, og han talte til meg.
Bare meg..
Om alle sorger og gleder sporten har gitt meg, om at jeg har det i meg ennå, og at livet faktisk ER morsommere for den som liker fotball.
Haaalleluja, haaalleluja, halleluja, halleluja, halleeeluja!!
Jeg kjente varmen bre seg i kroppen, og jeg fikk en syk trang til å bare smile fra øre til øre hele tiden.
Er det slik det føles å bli frelst kanskje?
Da kampen begynte var jeg mer med enn jeg har vært på lenge.
Ja, jeg kjente faktisk blode bruse litt ekstra i årene der et par ganger, så her er det tydeligvis noe på gang.
Så jeg tror jeg er på vei tilbake, og selv om det ikke blir noe mer «se på stort sett all sport som måtte foregå»-liv, så skal jeg iallefall få med meg nok til å pense Lillegutt inn på den rette karriereveien 😉
Som et lite p.s. til slutt vil jeg bare nevne at denne nyfrelsingen fikk en aldri så liten knekk ved kampslutt, og de av dere som har vært Liverpoolfans en stund skjønner nok hvorfor.
Smerte, smerte, smerte..
Du må begynne å se sykling. :ler:
Haha..! Glenn Hysén til og med.. Det var en frelser jeg ikke så komme nei..! 🙂
Men sender et bitte-lite-snev av sympati for Lpool uansett.. Det er surt å svelge CL-tap.. I know!
Man skal ikke undervudere noen med en slik sølvmanke Baard 😉
Jeg ser sykling som bare det jeg Sadie 😀
Liverpool er og blir en STOR del av livet ditt, Lene. Slik har det alltid vært og kommer alltid til å bli.
Når du ikke hadde interesse for fotballen i perioder nå, så var det nok mer det at du ikke hadde krefter enn interesse. Det var bare det at en sønn som ikke sov og en sønn som tok mye av tv-tiden din gjorde at du bare måtte ta en fotball-pause.
Så nå er du vekket til livet igjen i fra den lange dvale og du kan kose deg med LIVERPOOL i mange år til.
Ja det var synd de tapte mot disse ekle og arrogante italienerne. Men men…
Alle er ikke ekle da Monica, kan tenke på minst en som er ganske det motsatte 😉
*rørt*
[…] opp med tre dager hard core shopping, før vi tok turen nordover for å atter konstantere at livet er morsommere for dem som liker fotball. Turen til vårt eget Mekka tok oss med innom Euston station, en heller vanlig togstasjon for dem […]