Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april 2007

Hverdagspoesi

Jeg har blitt tagget av Linda, og har gjort mine siste bloggposter om til fantastisk poesi som definitivt bør nytes sammen med en flaske rødvin eller to 😉

Zzzzzzzz

Øyebrynets mysterier
En bussjåfør positive vibber
I morgen fødselsangst i ungdomskolen
Nisse
Eller vegetarianer
Zzzzzz

Tja, det kunne vel vært verre??

Jeg sender herved stafettpinnen over til Cathrine og Turkis og utfordrer dere til å produsere like fantastisk poesi som meg selv 😉

Read Full Post »

Jeg er født meg øyenbryn som trenger en runde meg pinsetten med jevne mellomrom.
Eller, la meg omformulere.
Vi er alle født med øyenbryn som trenger en runde med pinsetten med jevne mellomrom, men jeg er en av dem som har vett til å gjøre det.
På tross av den stikkende intense smerten det innebærer at jeg må påføre meg selv.
Nå som jeg tenker over det er det egentlig ikke så merkelig at vi ikke får ha med oss pinsett i håndbaggasjen på flyet. Flyet ville jo vært styrtet på no time hvis åtte kvinnelige terrorister hadde gått sammen og tvangsnappet piloter og kabinpersonalet.

Men det var den nappingen.
Jeg vet ikke hvor mange av dere som faktisk napper øyenbrynene deres, men har dere i så fall oppdaget at det inntreffer et merkelig fenomen akkurat i det man kommer skikkelig i gang?
Alltid og uten unntak.
Som om det er en syk forbindelse mellom hvert eneste øyenbrynhår og nyserefleksen.
Er det det?
For hvert hår jeg napper ut blir trangen til å nyse sterkere og sterkere, og til slutt må jeg bare nyse kraftig.
Også begynner det på´n igjen.
Hvis det er en stund siden siste napping kan jeg nyse både tre og fire ganger.
Jeg syns det er litt rart jeg…

Read Full Post »

Hva er det som gjør at noen bussjåfører tolker det at du setter deg foran i bussen som et tegn på at du har lyst til å skravle?
Jeg bare lurer, for jeg liker å sitte fremst i bussen. Jeg liker å fri tilgang på frontruten, og hylle meg inn i en illusjon oma t det er jeg som har kontroll over bussen. Jeg liker kontroll…
Men det betyr ikke at jeg er skravlesyk!
Som på torsdag, da jeg skull ta bussen til flyplassen.
Vi er så heldige å ha rutebuss til flyplassen fra der jeg bor, og fordi man da må ta baggasjen med seg inn er det ønskelig å bevege seg minst mulig når man først har kommet inn. Det er jo ikke akkurat god plass i midtgangen. Og siden jeg på fredag måtte kjøpe billett, gikk jeg av naturlige grunner på foran, og slengte den lille trillekofferten min i det første setet.
Jeg satte meg ned, vi begynte å kjøre, og så startet han.
Det gikk i veibygging og omkjøringer og bompenger og vær og diverse annet som jeg ikke en gang fikk med meg, og være høflig. Høflig, men likevel så kort at jeg signaliserte at je gikke var så veldig interessert i å fortsette samtalen.
Trodde jeg.
Men jeg var tydeligvis ikke kort nok. Til slutt hadde han nemlig pratet meg hele veien til flyplassen, og jeg kjente at jeg var litt irritert.
Og før du sier det, nei..
Jeg kunne ikke ha satt meg i setet rett bak sjåføren. Jeg hadde nok fått være i fred, men det var det med frontruten da. Dessuten satt det en fet veldig tykk eldre dame der, og jeg er jo ikke så overvettes begeistret for verken fete veldig tykke eller gamle mennesker, rent bortsett fra hvis vi har en nær relasjon.
Uansett, det som av en eller annen grunn irriterer meg er at en som jobber i et sånt serviceyrke som det faktisk er å være bussjåfør ikke er flinkere til å lese passasjerene sine.
Men han var hyggelig da 🙂

Read Full Post »

Da er det helg for mitt vedkommende folkens.
I kveld setter jeg meg på flyet til Oslo og det fine været, som de for så vidt også melder her, men som vi alle vet at vi ikke kan stole på kommer. Vil man ha fint vær så må man reise til østsiden av Langfjellene, sånn er det bare, opplest og vedtatt.
Så da tar jeg turen, og jeg skal også passe på å sove litt slik at ikke neste uke blir like farefull på veien som denne 🙂
Ha en riktig fin helg alle sammen, og send meg noen positive tanker i morgen kl. 12.
Det kan hende jeg trenger det 😉

Read Full Post »

Aftenposten har i det siste skrevet om denne denne lille fødselsfilmen som vises på ungdomsskoler, og som visstnok skremmer vannet av tenåringsjentene.
Er ikke det litt av hensikten da?
Skremme tenåringsjentene som så gjerne vil ha uforbeholden kjærlighet fra et lite nurk, men som ikke tenker lenger enn nesen rekker og dermed «glemmer» alt det andre et barn fører med seg. Jo, det vil jeg påstå, at det er nettopp det som er hensikten.
Og unnskyld meg, hvis noen får fødselsangst av å se dette her så burde de kanskje revurdere det å få barn i det hele tatt.
For la meg si det slik, virkeligheten er muligens hakket værre, men det har da ikke gitt meg angst for flere fødsler av den grunn!
Men det er meg da, og hva vet vel jeg etter 72 timer med rent helvete.

For ordens skyld:
Filmen har bilder som kan virke støtende på noen, så hvis du har en sart mage bør du sikkert la være du også.

Read Full Post »

Jeg er av en eller annen grunn nødt til å ha et -eller aller helst flere- prosjekter gående.
Og selv om jeg har store greier på gang for tiden, så føler jeg behov for å sette i gang med noe mer.
Nissene til Cathrine er det litt tidlig å begynne på, så nå vurderer jeg å bli vegetarianer, økologiske vegetarianere. Ikke bare jeg da, Mannen også, og det var faktisk han som nevnte det første gangen. Vi tenker ikke på å være rigide eller noe, vi kan gjerne spise kjøtt borte hvis vi får det, det er tross alt verken prinsipper, hellige overbevisninger eller helsemessige årsaker det er snakk om her. Det er mer en nyskjerrighet på hvordan det vil påvirke kroppen å sette i gang med noe slikt, og vi kan vel ikke se bort i fra at vi muligens vil oppnå en slags helsegevinst etter vært.

Men det vil jo ikke være et skikkelig prosjekt uten gode og grundige forberedelser, for god organisering er 2/3 av jobben.
Jeg må få noen råd om hva vi må være nøye på å få i oss og jeg må prøve ut en del matretter slik at jeg ikke står der en tirsdag kl. 16 og ikke helt får det til. Også må jeg kartlegge praktiske ting som hvor jeg får kjøpt de ulike greiene. Jeg innbilder meg nemlig at det er en god del andre ting enn grønnsaker jeg trenger, og bare det å få tak i økologiske grønnsaker kan jo være et prosjekt i seg selv.

Tror dette blir et langtidsprosjekt, eller eventuelt et av dem som blir med selve planleggingen. Det er kanskje jobb nok det 🙂

Read Full Post »

Zzzzzzz

Er det at man er så trøtt at man er redd for å kjøre av veien eller inn i en tunnelvegg gyldig grunn til å bli hjemme fra jobben?
Ikke det nei..
Da vil jeg bare benytte anledningen til å takke for bekjentskapet, og si at jeg har satt stor pris på dere alle.
Bare sånn i tilfelle jeg ikke klarer det mener jeg.

P.S.  Noen barn sover ikke natten i gjennom når de har blitt 15 måneder en gang, tenk på det neste gang dere får lyst på barn 😐

Read Full Post »

Smokkehelvete

Det har blitt mye familieprat i denne bloggen i det siste, men det har sine naturlige årsaker ettersom jeg har vært hjemme med den syke i flere dager nå. Da blir det tid til lite annen input for å si det slik. 😛
Og jeg må bare fortelle en ting til, for det er en ting som forundrer meg når det gjelder Lillegutt og sikkert også alle andre på samme alder.
Nå som han har vært syk har vi vært litt slepphendte med smokken. Med det mener jeg at han har fått ha den cirka hele tiden, i motsetning til ellers hvor han bare får ha den når han skal sove. Og er det en ting som er sikkert så er det at den lille vender seg til slike uregelmessigheter ganske så fort, og derfor var det da også tid for å stramme inn på smokk-bruken i dag.
Vi sto opp, vi brukte tid på å våkne og vi stelte oss, også kom øyeblikket jeg hadde grudd meg til.
Ut med smokken, og ingen reaksjon.
Hva?
Dette gikk jo overraskende bra og lett tenkte jeg.
Også hylte han.
Og han hylte ikke litt. Han hylskrek!! 8)
Hylskrek og slengte seg på gulvet mens han sparket og slo. Han var helt blå i trynet til slutt, men ikke snakk om at han skulle gi seg.
Jeg satte meg rolig ned ved siden av han og forklarte at han skulle få igjen smokken når han skulle sove, uten at det hadde noen nevneverdig effekt. Han hørte meg sikkert ikke en gang, for jeg hørte meg knapt nok selv i alt bråket, men det er jo liksom pedagogisk riktig da.
Etter vært fant jeg ut at han bare fikk holde på, for før eller senere var han jo nødt til å gi seg.
Og det gjode han selvfølgelig, selv om jeg begynte å lure der en stund.
Han holdt det faktisk gående i overkant av en time -uten stopp- og det som forundrer meg er hvor han finner energien til det.
For det er jo uhorvelig mye energi som går med til å være så sint så lenge.
Men anyways..
Et slikt show satte Lillegutt i gang hver eneste gang han fikk øye på en smokk i dag, og det var cirka fem ganger.

Jeg gruer meg til den dagen vi skal slutte helt for å si det sånn. 😐
Hvis jeg får tinnitus som gammel -d.v.s verre enn jeg har i dag- så vet jeg hvem jeg skal skylde på..

Read Full Post »

Lite kreativt

Jeg var har vært på legevakten i kveld.
Med Lillegutt, som har hatt nærmere 40 i feber siden onsdag.
I dag var han brått og plutselig feberfri, og jeg jublet og gledet meg brått til dagen i morgen hvor Lillegutt endelig kan gå i barnehagen igjen. De små søte røde prikkene han hadde fått på bryst og skulder tok jeg ingen notis av, for de var jo så få. Og så små. Og så søte..
Men så skjønner du. For hver bleie jeg skiftet hadde det bare blitt flere, og til slutt var det snakk om hundrevis tusenvis av ikke fullt så søte -men minst like røde- prikker, som til slutt sto så tett i tett at han bare så rødflammete ut. Og da tenkte jeg at vi kanskje burde ta en tur til legevakten, for det lignet jo ikke på noe som helst.

På legevakten kom vi for en gangs skyld til med en gang. Nå er jeg egentlig ganske bortskjemt i forhold til akkurat det, men det er en helt annen historie, men det var overraskende stille der. Etter at legen hadde undersøkt alt hun trengte å se på, kom hun frem til at det var den 4.barnesykdommen, toppet med en liten infeksjon i øret, et par hjørnetenner på vei opp og den sedvanlige forkjølelsen.
Den 4.barnesykdommen?
Hva er dealen med det? 🙄
Gikk de plutselig tom for navn?
Her har vi meslinger og vannkopper og kusma og røde hunder og …
Nei, nå kommer vi ikke på flere navn. Vi kaller de to som er igjen for den 4. og den 5.barnesykdommen.
For det er en 5. også skjønner dere. En som vi bare kan glede oss til å få, vi som ikke har hatt noe som helst fra før 😡
Det positive er at den visst ikke smitter så veldig, så Lillegutt kan gå i barnehagen i morgen likevel.
Og takk og pris for det..

Read Full Post »

Da har jeg vært i gjennom alle blogger jeg er avhengig av, alle jeg liker å frekventere med jevne mellomrom og de jeg titter innom av og til når det passer seg sånn. Jeg har til og med kikket på et par nye, og jeg kjenner at roen er i ferd med å senke seg igjen.
Det holder nemlig hardt å skulle holde seg helt unna bloggingens verden i en hel uke, bare fordi man har en eksamensoppgave å skrive.
Altfor hardt ble det, og selv om jeg klarte å la være å blogge selv så måtte jeg løpe innom et par av de gode gamle for å titte litt. Bare en liten tur, sånn innimellom, når det ble for tøft.
Men nå er det over 😀
Oppgaven er ferdig skrevet, levert og klar for vurdering, og jeg kan hengi meg til de litt mer koselige tingene.
Som å blogge.
Men ikke spise sjokolade.
Sammenhengen?
Jo, nå skal du høre her..
For et par fredager siden satte jeg nemlig meg selv på sjokoladeavrusning.
Det høres kanskje merkelig ut for noen, men sannheten er at jeg har et forhold til sjokolade som er litt i overkant av det jeg innbilder meg at de fleste andre har. Jeg får faktisk fysiske reaksjoner når jeg ikke får sjokolade, og det har ikke noe med sukkeret å gjøre ettersom jeg kan pøse på med annet godt uten at det hjelper en smule. Jeg er rett og slett avhengig av sjokolade, ren og deilig sjokolade, og jeg går helt bananas så fort sjansen byr seg.
Derfor holder jeg meg stort sett unna store deler av året, men en ting som er like sikkert som at det blir en frostnatt til med påfølgende glatt føre etter at du har tatt av vinterdekkene, og det er at jeg knekker til jul og påske. Jeg knekker som et siv i full storm, og etter vært har det blitt slik at jeg ikke gidder å holde opp i mellomperioden. Jeg mener, julen varer jo helt til påske uansett!
Men nå er påsken over for lengst, og mine iherdige forsøk på å bare kutte ned har slått feil denne gangen også.
Det er jo lov til å håpe mener jeg..

Så for et par fredager siden var det tid for avrusning, og jeg gjorde alle de nødvendige forberedelsene før helgen satte inn.

Huskeliste for sjokoladeavrusning

  • Kjøp 3×3 ananasbiter på boks, en stor brunost, to bokser havrekjeks, Big Red, micropop og masse farris.
  • Kast Få ut av huset alt som finnes av sjokolade, kakako, is med sjokoladebiter, sjokoladepålegg eller andre ting som kan fungere som sjokoladesubstitutt
  • Sørg for at du ikke har kontanter i lommeboken
  • Sørg for at du har alt du trenger i hus slik at du ikke behøver å gå på butikken
  • Lag avtaler med dine nærmeste om at de ikke må kjøpe noen av produktene på kaste-listen til deg, uansett hva du måtte love i retur

Også var jeg klar.
Første helgen og for så vidt uken var som alltid et helvete med hvileløs vandring fra skap til skap i håp om å finne noe. På tross av at jeg visste at jeg hadde kastet ut alt på forhånd, og på tross av at jeg hadde vært i de samme skapene både to og tre og fire ganger tidligere samme dag.
Og slik gjekk no dagan..

Da det hadde gått en uke prøvde jeg meg på en aldri så liten smørbukk med sjokoladetrekk, men jeg kjente fort at jeg ikke var over kneiken 😳
Det er nemlig en kneik jeg må over for å kunne spise bare litt sjokolade, og deretter må jeg alltid sørge for å ikke ha tilgang på mer enn litt.
Klarer jeg det så går dette her fryktelig fint det
Wish me luck 😆

Read Full Post »

Older Posts »