Jeg tror jeg er ferdigtenkt, og jeg har kommet frem til at livet bare må ta avgjørelsene for meg.
Det er ingenting jeg kan bestemme meg for som jeg ikke vil angre på i etterkant, og derfor velger jeg rett og slett å stole på at det finnes et eller annet større enn meg som vil ta de rette avgjørelsene for meg. En eller annen kraft som vet hva som vil være det beste for meg i det lange løp for så å sørge for at det blir slik.
Så da får vi se hva livet bringer de neste dagene, de neste ukene, de neste månedene, og ut i fra det vil jeg forhåpentligvis forstå hvilken retning livet mitt er ment å ta fra her og videre.
Dette kan jeg vel ikke angre på eller..??
Høres ut som en fantastisk god løsning spør du meg! Jeg tror du tenker helt rett, noen ganger får “andre” overta. Hvil du i tanken på at dette ordner seg på et vis… blir spennede fremover Lene, håper tiden blir fin for deg jeg.
Klem
De valgene der er kjipe, de man vet man vil angre på, uansett hva man velger..
Men du lenemor, jeg har veldig tro på at dette kommer til å gå bra. “Noen” tar sikkert de valgene for deg. Om det er en gud eller en skjebne eller hva det nå er, så vil valgene bli tatt..
Har du spurt Lillegutt?? 
Nei,nei, dette kommer du ikke til å angre på.
Ikke så mye, i alle fall. Og i alle fall ikke hvis det går slik du egentlig ønsker. Men, det vet du vel ikke..
Sier som Tornerose – håper tiden framfor deg blir fin (kloke sagt, Torenrose!) Lykke til!!
Skulle hatt et sted man kunne poste pjatt… Så hadde jeg sluppet å tagge ned denne posten din..
Men du, har du sett mamma Rise og sønn Rise i dag. Nå var de kritiske, ja. Godt at guttungen er gammel nok til å snakke for seg selv..
Og så en ting til.. Du e r jo interessert i sykkel, jo! Leste akkurat en gammel post hvor ei sa at det var godt at du kom tilbake så du kunne rekke å se Hushovd på Champs. I år kan han godt vinne igjen da..
Jeg tror dette er veldig fornuftig, jeg!
Jordnær og svært lite overtroisk som jeg er, tror jeg ikke vi kan spå fremtiden.
Så det å ha et åpent sinn og la ting falle seg slik det blir – det er nok ikke så dumt.
Så lenge man prøver sånn noenlunde å være en lovlydig og ålreit borger kommer man langt.
Jeg heier på deg, Lene!
Jeg må bare mitt motto, og det er at det er verre å angre på noe man aldri gjorde, enn det man gjorde.. og det har faktisk stemt hittils! Kast deg ut i det,se hvor skjebnen fører deg!
I’m in!
Manager for manageren, liksom.
5% + at du dekker kost og losji?
Fortsatt in!
Eller, er vel ennå mer inn. Kom vel strengt tatt bare bedre ut av det nå… 
Jeg er en liten djevel på å bære handleposer.. 
(hmmm, synes kanskje du nå viser litt tegn på at du som manager kanskje trenger en støttemanager; Benitez: “Lillegutt kan få 15 mill i årslønn”
)
Lenemor: “Neida, han trenger bare 10 mill…”