Ulme..
Hvis du tilfeldigvis er på seminar i dag også, så vil jeg bare opplyse om følgende:
Tror du ikke jeg møtte en kamikaze-due i dag igjen!
For det må jo være det de er når du dundrer inn i frontruten min på den måten?
Noen vil kanskje insinuere at dette handler om måten jeg kjører på, men det vil jeg ta sterk avstand fra. Dette handler ene og alene om en gerilijagruppe av duer som bedriver terrorisme mot stakkars intetanende uskyldige bilister som kommer kjørende.
Og gående, men det er en helt annen historie..
Heldigvis hadde jeg allerede sluppet av Lillegutt, for denne duen fløy ikke videre for å si det sånn..
Det er jo også greit at de gærne duene ikke vet at jeg har en sønn, med tanke på at martyrdøden sikkert eskalerer aktiviteten i gruppen.
Så Erik Solheim..
Hvis du har lyst til å prøve deg som fredsmekler igjen, så kan du bare ringe meg.
Hellu!
Vært i noe halvkjedelige møtegreier i dag også, men ikke anledning til å lese blogger i dag (d passer seg liksom ikke rundt et bord – bedre i en svær sal..). Men nå gleder du meg nå i stedet for.. 
Kamikazeduer, altså.. For ingne mistenker jo at det har noe med kjøringa di å gjøre!! Hallo, lenemor er jo ikke en sånn som blir irritert på gamle folk, sinker og syklister i trafikken…
Jammen godt at Lillegutt var satt av. *Grøss* Tenker den traumatiske opplevelsen av å få ei kamikazedue wrommende rett i ruta. For så å sige sakte sammen, vippet forsiktig til sides av vindusviskeren og klaske ned i asfalten…
Egentlig burde Solheim være overflødig. Kan de ikke bare finne ei fredsdue..
psssst – forresten fornøyd med å få innledningen på et innlegg..
[...] forhold til duer er ytterst anstrengt. Helt siden jeg hadde et ufrivillig møte med en kebabelskende kamikaze-due [...]