Takk snille kroppen min

Kroppen min er grei.
Jeg har lagd en avtale med den som går ut på følgende.
Både kroppen og jeg er særlig begeistret for å trene, men vi skjønner at det må til for at vi skal være noenlunde fornøyde med hverandre. Så for å holde treningen på et minimum har vi blitt enige om at jeg skal spise som om vi ikke trener noe som helst, og til gjengjeld skal kroppen holde meg i ørene fordi jeg har så lett for å gli ut når kommer i nærheten av f.eks. sjokolade. Og sjokolade må man som alle vet bl.a. bevege seg i nærheten av hver bidige gang man er på butikken.

Så derfor er det ganske kjekt med en kropp som sier i fra når man må skjerpe kostholdet sitt.. slik som min gjorde i går.
På morningen da jeg tittet meg i speilet var jeg ganske så fornøyd med det jeg så.
Men dagen bragte overtidsjobbing og herunder mangel på anledninger til å spise. Noe som igjen førte til at ejg hoppet i sjokoladefatet da jeg kom hjem. Ærlig talt, jeg hadde jo ikke energi igjen i det hele tatt, og av og til må man bare gjøre det som trengs liksom.
Kroppen var nok ikke helt enig i det, for da jeg skulle stelle meg for kvelden og tittet meg i speilig atter en gang, hadde han tent varsellampen i form av en bitteliten antydning til en dobbelthake.
Er det noe jeg ikke vil ha så er det dobbelthake, og det vet tydeligvis kroppen, for en slik liten antydning er alt som skal til for at jeg skjerper meg. Og i dag har jeg bare spist riktige ting, så jeg ser at den er på vei bort igjen.

Takk snille kroppen for at du passer på meg