Slik gikk det

Flere av de få bakdelene som finnes ved det å være mamma´n til Lillegutt omhandler søvn.
F.eks. det at uansett hvor sent jeg kommer meg i seng så våkner jeg tidlig. Altfor tidlig.
På tross av at Lillegutt har sovet hos X-Mannen i natt, og alt lå til rette for at jeg kunne sove til langt på dag, spratt øynene opp som to rullegardinger klokken 8. Eller det er kanskje å ta litt hardt i med tanke på at de var igjenklistret av bjørkepollen, men jeg var iallefall lysvåken. Lysvåken og drittrøtt på en og samme tid. Som vanlig.
Frustrerende..

Men det var gårsdagen jeg skulle skrive om.
Gårdsdagens “ut å møte verden”-prosjekt som i og for seg var vellykket. Det er hvis man ser bort i fra det begredelige resultatet av kampen..
Jeg fant en passende fotballpub, jeg fant meg en plass ved bardisken med god utsikt til tv, jeg fant min første flaske Carlsberg på over åtte år, og jeg koste meg nesten litt. Jeg kikket på alle mennene, for det er nødvendigvis cirka 98% menn tilstede på slike kvelder, folk kom og gikk, og jeg slo av noen ord med en og annen. Da kampen begynte våknet den gamle fotballgærningen litt i meg, og jeg var mest opptatt av at ingen måtte sperre utsikten, men sånn alt i alt er jeg utrolig fornøyd med min første tur ut igjen.
Akkurat passe med kontakt med akkurat passe med mennesker

P.s. Hvis en Chelsea-supporter leser dette og tenker å legge igjen spydige kommentarer så bare drit i det. Lag som er avhengige av straffer og selvmål for å komme seg videre er ikke verdt å skryte av.