Når man gjennomgår en sånn forandring i sivilstanden som jeg for øyeblikket gjør, så har de aller fleste en eller annen oppfatning av det som foregår.
Dette har de opplevd, eller de kjenner noen som har opplevd det, og de vil så veldig veldig gjerne komme med gode råd til en stakkars førstereisguttjente som meg.
Og en ting som har gått igjen er at jeg må være forberedt på at jeg vil gå på en smell.
Før eller senere vil jeg i følge alle jeg snakker med gå på en smell, og jeg har nektet.
For hvorfor skulle jeg gå på en smell?
Dette er jo noe jeg har ønsket selv, og Mannen&jeg har ikke hatt noen konflikter rundt det. Vi samarbeider godt i forhold til Lillegutt, og jeg har ikke for alt i verden kunnet se at det skulle komme noen som helst form for smell.
Også kom kom smellen gitt.
Total energilekkasje..
Sove nå…
*pakke dyne rundt og dytte på pute*
*trøste*
Håper energien snart finner veien tilbake.
(ubegrensede mengder sjokolade og rødvin er et velmenende, men kanskje ikke spesielt godt, råd)
Ü
Hei Lene!
Jeg har ikke vært innpå her på evigheter og ble overrasket og lei meg over å lese at dere har gått fra hverandre. Selv om det høres ut som dere er enige og innstilte på dette her, blir det nok litt tøffe tider ja. Ønsker deg alt godt. Ring gjerne en dag om du har lyst, tid og overskudd. God klem fra Heidi
Huff… dette var trist, Lene.
Det virker som du tar dette fint, i den forstand det går an – men ta deg råd til den smellen.
Tenker på deg!
Undre og Eva – innpakket i dyne med ubegrensede mengder av sjokolade og rødvin er definitivt et alternativ til London når det gjelder lindring
Heidi – så koselig å høre fra deg igjen, jeg har lett etter bloggen din uten hell i det siste. Ringer nok bare litt av energien kommer tilbake..
C – Takk, jeg tenker på deg også, selv om du ikke har en smell