Nei til saktegående trafikk

I dag har jeg kjørt bak Peder på motorveien.
De av dere som ikke vet hvem Peder er, kan oppdatere dere her i Bussbloggen, for han pendler tydeligvis mellom øst og vest denne mannen.
Akkurat i dag var han tydeligvis på østlandsbesøk, og han hadde bestemt seg for å ta en tur på motorveien i sin lille legobil, nøyaktig på samme tidspunkt som jeg var på vei til et nærliggende kjøpesenter.

Og der kjører han da.
Peder.
I 60.
På motorveien, hvor det er fartsgrense 100 km/t.
Med Lenemor bak.
En Lenemor som sliter med det sedvanlige økende blodtrykketIkke kommer jeg forbi heller, for som vanlig er jeg på veien rett etter arbeidstid, på den tiden hvor rushet har begynt og det fyker biler avgårde i alle kjørefeltene. Tett i tett i tett..

I det jeg nærmer meg avkjøringen min kjenner jeg at det var akkurat i tide for å komme unna kjøreturen med alle pulsårer i behold, men til min store fortvilelseviser det seg at Peder også har tenkt seg av akkurat der.
Og ikke nok med det, han har også tenkt seg inn på det samme parkeringshuset som meg!

Når man kjører i 60 i en 100 km-sone må man senke farten tilsvarende i 30-sone, så det var så vidt det gikk fremover der vi sneglet oss innover i parkeringshuset.
Jeg er en sånn person som vet akkurat hvor jeg skal parkere og kjører rett dit på en kjepp og effektiv måte.
Peder derimot, han syns det er så veldig vanskelig å velge mellom alle de ledige plassene. Derfor er han nødt til å speide etter den ultimate plassen mens han kjører -i den grad det kan kalles det- fremover. Selvfølgelig må han ligge midt i kjørebanen for å ha best mulig utsikt, og av og til er han nødt til å prøve-parkere litt. Bare for å være sikker på at han ikke går glipp av verdens beste parkeringsplass. Og når han parkerer er det best å bruke stor plass slik at ingen andre kommer forbi og kanskje stikker av med en god plass.
Joda, Peder han kan dette med parkeringshus.

Så da jeg til slutt kom frem til parkeringsplassen min og endelig fikk satt fra meg go-bilen, var det bare en ting å gjøre for å bedre den helsemessige tilstanden.
Løpe inn på nærmeste butikk og kjøpe julemarsipan som jeg stapper inn så fort som mulig mens jeg kjenner at roen kommer sakte men sikkert tilbake.

Jeg vet at jeg klager mye over idioter i trafikken, men kjære kjære Regjering.
Kan en eller annen borte hos dere opprette stillinger som skal ha i oppgave å inndra førerkortet til folk som kjører altfor sakte!
I tillegg til at dere kan få flere ut i jobb vil det også føre til innsparinger på både på både helse- og samferdselsbudsjettet.
Jeg lover!!