I kantinen her hvor jeg jobber så har man valget mellom brus fra dispenser eller fra flaske.
Nå påstår jeg at det i grunnen ikke er noe valg, og dermed havner jeg i den gruppen som kan få hver 10.flaske gratis. Det kaller jeg gavmild kantine ja..
Så i dag -etter å ha inntatt cirka ti Farris siden jeg begynte- ble følgende samtale utvekslet mellom undertegnede og kjip kantinedame:
Overraskende blid Lenemor: “Hvordan skal dere vite når jeg har kjøpt ni Farris og skal få den neste gratis egentlig?”
Kjip kantinedame: “Hva mener du?”
Fremdeles overraskende blid Lenemor: “Hvordan skal dere vite når jeg har kjøpt ni Farris og skal få den neste gratis egentlig?” (iherdig pekende på reklameskiltet)
Kjip kantinedame: “Ååå..jo, du får et sånn kort skjønner du?
Fremdeles blid men noe avventende Lenemor: “Det har ikke jeg fått.”
Kjip kantinedame: “Du kan få et nå.”
Gryende oppgitt Lenemor: “Ja, men nå er det vel egentlig liten vits, for tilbudet varer jo bare ut denne måneden, og jeg har allerede kjøpt minst ti flasker.”
Kjip kantinedame: “Nei, da er det vel ingen vits.”
I ferd med å bli irritert Lenemor: “Hvorfor har ikke jeg fått et slikt kort egentlig? Skal ikke dere gi kunden et slikt kort? Hvorfor har ingen gitt meg et slikt kort?”
Kjip kantinedame: “Det er sikkert fordi vi ikke kjenner deg, for du er vel ganske ny?”
Gryende morgengretten Lenemor: “Ja, jeg har bare jobbet her siden 1.oktober. Betyr det at tilbudet bare gjelder for de dere kjenner?”
Kjip kantinedame: “Neida, men vi gir liksom bare kortet til de vi kjenner.”
Etter vært ganske så morgengretten Lenemor: “Hvorfor det? Er ikke det litt urettferdig?”
Kjip kantinedame: “Det er så mange som bare kommer innom på besøk her, og det er jo ikke noen vits at de får et slikt kort hvis de bare er her en gang.”
Etter vært over the hill-morgengretten Lenemor: “Burde ikke folk få tilbudet uansett? Eller er kortene så dyre å lage at dere ikke kan dele de ut i hytt og pine?”
Kjip kantinedame: “Vi spør de vi kjenner om de vil ha et kort.”
Ekte morgengretten Lenemor: “Jeg hører du sier det.”
**lettere pinlig pause med stirrende morgengretten Lenemor og en kjip kantinedame med flakkende blikk**
Kjip kantinedame: “Vil du ha et slikt kort?”
Supergretten Lenemor: “Nei takk!”
Også marsjerte jeg ut..
Med den kjipe gule Farrisen, ettersom de aldri har den blå inne og jeg har måttet lære meg å leve med annenrangs mineralvann.
Til slutt vil jeg legge til at jeg ikke var morgengretten i utgangspunktet, men gjett om jeg ble det.
Makan til klar og tydelig argumentasjon så tidlig på morran! Fra din side, altså. Synd kantinedama var dum i tillegg til kjip. Ho kunne jo gitt deg ei flaske og sola ville ha skint for dere begge.
Hehehe. Heretter får du smugle inn blå farris så kan den kantina bare ha det så bra. Blå farris på en eller annen fancy sportsflaske tenker jeg vil sette dem på plass.
Sukkerspinnengelen- Ikke sant! Så lite skulle det til for å redde dagen for oss begge, men det var hun for kjip til å skjønne
Undre- Jeg reiser sporenstreks til Sverige og bunkrer opp med et uendelig antall bokser med Ramlösa, så kan de ha det så godt..
Nok et fehode bak et kassaapparat.
Jeg greier nesten ikke å styre min begeistring for dem jeg heller.
Service er noe dritt!!!!
Ironi: Klart du ikke kunne få en gratis Farris! Hun kunne jo ikke vite at du hadde kjøpt 9 Farris fra før, ikke sant. Hun kjente deg jo ikke.
Seriøst: Jeg hadde også følt meg ganske snytt.
Og får å avslutte historien så kom jeg tilbake for å handle i slutten av forrige uke, ettersom jeg hadde glemt lunsjen min hjemme. Da jeg kom til kassen viste det seg at jeg hadde glemt penger hjemme også, og fikk jeg maten på krita gitt!
Også hun som ikke kjenner meg en gang