Realitetsorientering fra touren

Selv ikke etter at Tour de France er over stopper dopingsakene å flomme over oss, og denne gangen er det Iban Mayo som har testet positivt.
Noen tenker kanskje at det begynner å bli nok -eller mer enn nok- men er det ikke på tide å kalle en spade for en spade?
For når man skal sykle gjennom Pyréenéene.
En hel dag, opp og ned av fire-fem fjell hvorav to er så bratte og høye at de er ukategoriserte, da må man jo dope seg for å vinne!
Alle skjønner jo det!
Det er sikkert noen som må dope seg bare for å komme over innenfor tidsfristen til og med, og da blir det særdeles mistenkelig når man på slutten av en slik dag plutselig bare kjører fra de andre og vinner. Dette skjønner du også Michael Rasmussen.
Men det er greit det.
Jeg har forståelse for at dette er et nødvendig onde for at jeg skal få underholdning tre uker hver sommer.
Jeg er til og med villig til å se det positive i det, nemlig at jo flere som faller fra p.g.a. dopingavsløringer, jo større sjanse er det for at Thor Hushovd eller Kurt Asle Arvesen en dag vinner Tour de France.
Men slutt nå med å spille så sabla uskyldig når dere blir tatt!
Vær litt mer sånn Astana-aktig.. “helvete vi ble tatt, nå må vi finne på en ny måte gjennomføre videre doping på”
Jeg tåler sannheten.
I´m a big girl..