I dag har jeg gjort noe skremmende.
Det føltes veldig riktig da jeg gjorde det, rett etter 1530 i dag. I frustrasjon og sinne over det jeg vil kalle en udugelig sjef som er mer ullen i sin fremtoning enn en klippeklar sau på New Zealand.
Det føles fremdeles helt rett. Det er bare det at jeg ikke lenger rir på den bølgen av adrenalin som gjorde meg så selvsikker der en stund 
Og nå lurer dere muligens på hva jeg gjorde eller??
Jeg sendte en mail til min kjære sjef.
Noe som i for seg ikke er verken revolusjonerende eller skremmende, men denne gangen var kanskje innholdet ikke helt det han hadde tenkt seg når han åpner den i morgen tidlig. En halvtime før personalmøtet hvor vi skal snakke om personalsituasjonen.
Jeg skrev nemlig at jeg var møkkalei alt tullet (det dreier seg om en sak som har holdt på en stund som vi ikke behøver å gå nærmere inn på her), fortalte han hvor skapet skal stå, og at hvis han ikke ordner opp innen utgangen av denne uken så sier jeg opp.
Rett og slett.
Intet mindre, intet mer..
Det høres nok litt mer dramatisk ut enn det er ettersom jeg har en annen jobb å gå til, men jeg kjenner på det likevel her jeg sitter og tenker på morgendagen.
Ja, ja..
Gjort er gjort og spist er spist, og nå får det bare gå som det går..
Kalender
-
Besøkende
- 34,568 hits
-
De siste kommentarene
fire kaffe på Avgjørelsen er tatt Confiteor på Avgjørelsen er tatt Line på Avgjørelsen er tatt Sulvis på Avgjørelsen er tatt lindamac på Avgjørelsen er tatt -
Top Posts
-
Mine siste poster
Dette har jeg skrevet tidligere
-
Poppisbarometer
Sider
Meta
Er ikke spontanitet deilig? Er det ikke en deilig følelse du sitter med nå når du endelig har kunne fått latt dine meninger og tanker få fritt utløp?
Klart- det er jo voldsomme saker du trolig har sagt til din sjef, men du er jo da ikke kjent for å gå rundt grøten – er du?
Vi får håpe sjefen din tar dine ord til ettertanke og tenker seg dithen at kritikk evt ikke er negativ, men informerende og lærerik. Og at det blir litt orden på sakene.
Eller så skjer det samme som hos Kai. Sjefen bryr seg ikke om råd og tips, kritikk eller ros. Han kjører sin egen sjø…og ingen gjør noe mer med det..