Morsfølelse

Mens jeg gikk gravid, og kanskje spesielt i tiden rett før fødselen, var jeg ganske engstelig og redd for at jeg ikke skulle utvikle morsfølelse for barnet. Det var jo ikke noe som tilsa at jeg skulle like babyen som kom bare fordi jeg fødte han liksom. Dette var virkelig noe som bekymret meg, og jeg tenkte på det igjen her for noen dager siden. Jeg kom i barnehagen, og fikk ikke lov til å gå inn og hente tingene til Lillegutt ettersom de lagde julegaver til oss foreldre. Bare det at de snakket om at vi skulle få noe Lillegutt har lagd med oss hjem fikk meg til å bli kjempestolt, på akkurat samme måte jeg føler det hver gang han får til noe nytt. Det er nesten ikke plass til hjertet mitt inne i brystkassen min, så mye svulmer det over av stolthet, og jeg er så forelsket i gutten at jeg ikke kan få sett nok på han. Men så er han jo verdens skjønneste gutt også da, og hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg selvfølgelig aldri vært i tvil om at morsfølelsen ville komme rekende på en fjøl.
Åååååå som jeg elsker denne gutten..